Møt sauene

Sauesagaen...

Jeg fikk sjansen i 2020 til å kjøpe et lokalt torp da eierne flyttet fra øya. Og i oktober kom min første saueflokk. 10 hebridiske søyer kjøpt fra en lokal husmann. Vi mistet en på grunn av en plutselig bakteriell infeksjon, det viste seg at vi burde ha vaksinert dem mot denne typen bakterier, men jeg hadde ikke visst om det, læringsprosessen i aksjon. De resterende 9 ble da vaksinert!

Tupping (paring av søyer) starter normalt tidlig til midten av november, men på grunn av en feilmelding kom ikke væren jeg hadde tenkt å låne, så i desember/januar ble de tuppet av en Vallais Blacknose-vær lånt av en venn. Søyene ble så skannet på våren men dessverre kun en skannet som i lam. Så jeg bestemte meg for å kjøpe fem nye søyer som var i lam slik at jeg skulle kunne få litt erfaring med lamning og få noen lam! 

To uker før de skulle begynne å lamme fant vi en av de nye søyene (Rogue) kollapset i åkeren med lungebetennelse og kalsiummangel. Vi prøvde vårt beste, hun hadde antibiotika, kalsium, glukose og tilbrakte en uke i et lunt fjøs med mye høy, men det ble tydeligvis for mye for henne. Hun aborterte lammet og døde noen dager senere. Det var så skuffende, men vi hadde gjort absolutt alt mulig, bare en av de tingene du må lære av og gå videre. 

Den 6. april, aller tidligst de skulle komme, dro jeg ned for å sjekke dem og Coco dukket opp med et nydelig lite søyelam! Jeg kalte henne Clo (etter det gæliske ordet for tøy). Hun tilbrakte en uke i fjøset sammen med de andre forventningsfulle søyene da vi hadde en veldig kuldeskrin med mye snø i flere dager! Når været ble varmere dro søyene og Clo ut i den lille paddocken og den 16. april fikk jeg se da Badger fødte et nydelig ikke så lite værlam jeg kalte Mhor (det gæliske ordet for store) Hans små horn! Jeg kunne ikke tro hvor store de var da han ble født, ikke rart stakkars Grevling slet på slutten! Clo, Mhor og søyene gikk inn igjen sammen med resten av flokken inn på midtfeltet da gresset hadde begynt å gro. 

To uker senere, den 3. mai, fikk min originale søye Leo, den eneste som skannet lam, lammet sitt, men det overlevde dessverre ikke. Kanskje den fortsatt ble født eller noe skjedde etter at den ble født, men det så ut som en vanlig fødsel som jeg bare gikk glipp av en halvtime eller så. Du føler deg så skyldig i denne situasjonen - hvis jeg hadde vært en halvtime tidligere, ville det ha overlevd? Men du kan aldri vite hva som kan ha vært, og du må bare gå videre. 

De to siste søyene har endelig lammet, veldig sent på sesongen, etter en snik tupping fra en blackface-vær etter at de var satt på beite. Et tvillingpar, en gutt og en jente og en fin stor jente singel. Gutten er bestemt til bordet og skal gjøres om til et teppe, jentene jeg planlegger å avle fra en gang for å se hvordan lammene deres vil bli når de blir tuppet til en hebrideer, etter det får vi se. 

Jeg har reservert to Gotlandssøyer, og en vær som vi har arrangert å samle i juni, veldig spent på å få denne rasen da de har en fantastisk fleecekvalitet.